Tilbake
Skriv ut

En by i endring og Samtidskunst - en dag med to opplegg

En by i endring

Skoletilbudet «En by i endring» består av en byvandring i Tønsberg, etterfulgt av et arkitekturverksted på Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Generell informasjon

Arkitekturvandringens varighet er ca. to timer og 15 minutter. Vi starter ved Tønsbergs Blad på Brygga, og fortsetter videre opp mot torget og Haugar Vestfold kunstmuseum. Selve vandringen vil foregå utendørs og varer ca. 60 min. Elever og lærere bør kle seg etter været. Skoletilbudet «En by i endring» tilbys vår og høst.

Haugar Vestfold kunstmuseum ønsker elever og lærere hjertelig velkommen!

Byvandring

Bygningers form og farge henger sammen med den tid de er skapt i og hvilke funksjoner de har. Med utsyn over kanalen får elevene et innblikk i hvordan byen har endret seg fra middelalderen og frem til i dag.

Tønsberg - En by i endring

Tønsberg - en by i endring består av en byvandring etterfulgt av et arkitekturverksted på Haugar Vestfold Kunstmuseum.

BYVANDRING
Bygningers form og farge henger sammen med den tid de er skapt i og hvilke funksjoner de har. Med utsyn fra kanalen får elevene et innblikk i hvordan byen har endret seg fra middelalderen og frem til i dag. Målsetningen er å gi elevene økt innsikt og bevissthet rundt følgende temaer:

  • Lokalhistorie, arkitektur og byens identitet
  • Moderne arkitektur. Materialer, form og funksjon
  • Rommets betydning, bakgårder, torg og grønne lunger
  • Bygningsvern, rivning eller gjenbruk? Eksempler på gjenbruk av historisk arkitektur.
  • Ulike arkitektoniske stilarter og hvordan de gjenspeiles i Tønsbergs arkitektur             

Arkitekturverksted - En by i endring

Tønsberg vil oppleve en befolkningsøkning på 16 000 innbyggere de neste 15 årene og har et begrenset areal og bygge på. Inspirasjonen til verkstedoppgaven vil være å utvikle en helt ny bydel i forlengelse av Kaldnes. Alle boliger skal her ha hverdagsbehovene dekket innen 5 – 10 minutters gange. Ved siden av boliger må det være mulighet for handel, møteplasser, rekreasjon, idrettsanlegg og offentlige tjenester som skole, barnehager og eldresenter. Sammen bygger elevene fremtidens by, ut i fra hvordan de ser byen i dag og hvordan de ser for seg fremtidens Tønsberg.

I verkstedet knyttet til dette skal elevene få bygge med LEGO (LEGO Architecture)!

Etter at Lego ble oppfunnet i 1958 har over 400 milliarder legoelementer blitt laget. Et unikt produkt med et fantastisk stort potensiale. Nettopp derfor har man også sett muligheten til å benytte det i ulike pedagogiske sammenhenger i forbindelse med læring og forståelse innen mange fag.

Med en mengde ulike legoklosser vil elevene først få innblikk i konstruksjon og størrelses- forhold med utgangspunkt i enkle oppgaver. Slik vil elevene oppleve at enkle moduler satt sammen oppleves som bygninger.

Deretter får elevene i oppgave, enkeltvis eller i par, å lage en egen bygning.

Vi ser på legoklossen som et unikt verktøy fordi dette er noe elevene har kjennskap til fra før. Samtidig vil de i løpet av disse oppgavene få en ny måte å tenke LEGO og konstruksjon på.

Vi avslutter med å sette alle bygningene sammen slik at vi i fellesskap kan snakke om de ulike ideene og tankene som oppsto underveis. 

Ved hjelp av øvelser og egne konstruksjoner håper vi elevene vil få kjennskap til noen av de arkitektoniske grunnprinsippene som; rom, skala, masse og tetthet, overflate og symmetri, moduler og repetisjon. Og selvfølgelig eksperimentering og fantasi!

ORDBANK

  • grunnform – bygningens form sett ovenfra
  • fasade – en bygnings ytterside
  • etasjer og fag -  horisontale og vertikale linjer i en bygning, grunnmur, vinduer,dører, trapper og tak
  • utsmykning – søyler, tempelgavler, buer, skulpturer, utskjæringer
  • omgivelser –  er bygget tilpasset eller bryter det med stedet det ligger?
  • konstruksjon – hvilke materialer er bygning oppført i? – mur, tre, stål, betong eller glass eller en kombinasjon av alle disse
  • funksjon – hva er det bygget som? - hva brukes bygningen til nå?
  • restaurering – hel eller delvis tilbakeføring av et bygg til en tidligere tilstand
  • riksantikvar - arbeider for at kulturminneforvaltningen blir best mulig ivaretatt og nyttiggjort i et samfunn i endring


Antikken – perioden fra ca. 500 f.Kr. til 500 e.Kr

Gresk arkitektur – kjennetegnes av symmetri, regelmessighet, balanse og harmoni. Med betoning og kontrast mellom det bærende og det bårne, søyle og bjelkelag (arkitrav-arkitektur).

Romersk arkitektur – er inspirert av den greske og har gjerne rundbuede åpninger (arkivolt-arkitektur) – Colosseum.

Middelalderarkitektur – utvikling og ny-tolkning av klassiske arkitekturelementer som bl.a. kommer til uttrykk ved utradisjonelle sammensetninger.                                                                            

Klassisime – er inspirert av antikken og utgravingene i Pompeii i 1748 fikk stor betydning.

Historisme  ca. 1780 – 1900 – henter internasjonale stilelementer fra ulike stilretninger – gresk og romersk antikk ble gjerne brukt til offentlige bygg og gotikk til kirkebygg og skoler.

Sveitserstil i Norge 1840 – 1900 - kjennetegnes bl.a. ved store overhendende saltak og rikt utformete gavler

Dragestil ca.1880-1910, norsk arkitekturstil i tømmer med drageornamentikk, inspirert av eldre norsk byggekunst som stavkirker og vikingskip.

Jugendstil ca. 1890 – 1915, er med sine flytende, bølgende og asymetriske linjer inspirert av organiske former fra blomster og planter, viser seg i konstruksjon, dekorelementer i interiøret såvel som som i eksteriøret

Funksjonalisme ca. 1925 – 1940, her er bruk, materialer og konstruksjon bestemmende for utformingen – form følger funksjon – kjennetegnes av flate tak, rene veggflater og vinduer samlet i vindusbånd, detaljene er få og enkle.

Samtidsarkitektur er den arkitektur vi bygger i samtiden – nå. Den forteller noe om vår tids smak, kultur, politikk og økonomi.


Fra Læreplanen
I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner.

Arkitektur

  • Samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet.

Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av enkle håndverksteknikker. Etter 4.trinn

  • Beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger. Etter 7. årstrtinn
  • Samtale om arkitektur, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger.

Forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon. Etter 10. årstrinn.

Matematikk

  • Bygge tredimensjonalle modeller.

Gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkler, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Etter 7.trinn

Historie

  • Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller billedkunst i tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder. Etter VG3

Norsk

  • Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta. Etter 7.trinn
  • Reflektere over hvordan vi påvirkekes av lyd, språk og bilde. Etter 10.trinn
  • Lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet. Etter VG3


Sverre Bjertnæs – Retrospektiv

Bjertnæs (f. 1965) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi og Dutch Art Institute. Han har stilt ut på Haugar, Galleri K, Galleri Brandstrup, Rod Bianco, Trondheim Kunstmuseum, New York, Berlin og London.

Denne utstillingen gir for første gang et samlet bilde av hele hans oeuvre, fra tiden som elev av Odd Nerdrum fra 1993–95, samarbeidet med Bjarne Melgaard og frem til i dag. Bjertnæs har utviklet en stil som både rommer klassisk figurasjon og en mer eksperimenterende linje, hvor en kan kjenne igjen elementer fra Håkon Bleken, Arne Ekeland m.fl. Et fokus i hans kunstnerskap er utforskningen i seg selv, både i kunstens egne muligheter og seg selv.

Bjertnæs viser maleri, tegning, monumentale tusjtegninger på vegg, film og tre- og bronseskulpturer. Hans variasjon i media har resultert i en maksimalistisk form for kurasjon, som på Stenersenmuseet i 2014, der det er som å gå inn i en annen verden og den estetiske opplevelsen settes i fokus.

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Sande kommune (Vestfold)